Hva er esoterikk?

Den esoteriske tradisjon er en gruppe tradisjoner med visse fellestrekk, som kan forstås som en understrømning i europeisk åndsliv, med røtter tilbake til antikkens gnostisisme og hermetisme. Den utgjør en tredje strømning ved siden av gresk rasjonalitet og bibelsk teologi. I våre dager manifesterer denne tradisjonen seg i en lang rekke filosofier, organisasjoner og bevegelser med betegnelser som teosofi, martinisme, antroposofi, frimureri, gnostisisme, hermetisme og okkultisme, så vel som i det mer diffuse og populistiske feltet som kalles new age eller nyreligiøsitet.

Selve ordet esoterisk er sammensatt av eso, som betyr innenfor, og ter, som impliserer et motsetningsforhold. Begrepet stammer fra det greske esoterikos som betyr innadvendt, eller eisoteros som henspiller på noe indre, noe som er skjult for massene. Dette gir assosiasjoner til en indre krets (motsatt eksoterisk), og i den esoteriske tradisjon har det ofte vært lagt vekt på innvielse. Kunnskapsinnholdet har blitt gradvis avdekket for aspirantene, i mange tilfeller gjennom et system av grader.

Elementer i esoteriske livssyn

Den franske religionshistorikeren Antoine Faivre identifiserte fire nødvendige elementer som er nødvendige for å skille ut esoterisme som «en tankeform» (a form of thought):

  • Troen på et guddommelig vesen og at det skapende er «større» enn det skapte.
  • Troen på korrespondanser;
  • Overbevisningen om en levende natur;
  • Dechiffrering av verdens hieroglyfer (samband mellom det synlige og det usynlige);
  • Personlig forvandling eller omdanning (innvielse/transmutasjon)

Faivre presenterer dessuten ytterligere to kriterier som ofte er tilstede, men som han ikke anser som definerende. Det er en aktiv synkretistisk tendens (overlevering og sammenhenger gjennom tid) og et system for formidling av doktrinene (mester/elev).

Troen på korrespondanser finner vi fullt utviklet allerede i antikkens gnostiske skrifter, og det finnes innenfor feltet som helhet et mangfold av systematiseringer der f.eks. farger, toner og himmellegemer kombineres med ulike planter i medisinske og psevdomedisinske systemer.

Overbevisningen om at naturen er levende er på mange måter den grunnleggende erkjennelsen i de esoteriske verdensbildene. En slik forståelse er en forutsetning for systemene av korrespondanser, og også en grunnleggende forutsetning for en lang rekke varianter av helbredelse og spådomskunst.

Dechiffrering av verdens hieroglyfer, innebærer evnen til å se hvordan en dypere virkelighet kommer til syne i hverdagen. Dette er et vesentlig element i forståelsen av ulike typer spådomskunst og tyding av varsler, og kan komme til syne i helt trivielle sammenhenger, som når en idrettsutøver finner en mynt før en konkurranse, og blir styrket i troen på et godt resultat.

Den personlige forvandling som forutsettes å finne sted gjennom arbeidet for å nå dypere erkjennelse av de sammenhengene de esoteriske tradisjonene formidler og forklarer, har også ulike aspekter, dels den forvandling av bevisstheten som skjer gjennom oppnåelse av økt innsikt, men i mange tilfeller forespeiler de esoteriske kunnskapssystemene også en dypere forvandling; utvikling av en udødelig sjel, utvikling av psykiske krefter eller tilmed oppnåelse av en guddommelig identitet.

Den synkretistisk tendens er en vilje til å tre ut av lukkede systemer og finne systemer eller fragmenter av kunnskap innen andre tradisjoner for så å inkludere disse i en ny esoterisk kunnskapsversjon.

Formidlingen forutsettes å skje gjennom personlig innvielse, ofte fra munn til øre, men også innen lukkede selskaper av ulike slag. Vurdering av i hvilken grad slike lukkede fora har hatt og har en objektiv, etic, eksistens må derfor også falle inn under studiet av esoterismen som tradisjon.

Moderne esoterikk

Interessant nok har den moderne esoteriske tradisjon og den moderne religionsvitenskapen til en viss grad sammenfallende røtter. De kan begge sies å springe ut av den europeiske fascinasjon for orientalske religioner i det nittende århundre. Det kan også spores en klar innvirkning på såvel Eliphas Levis skrifter som på madame Blavatskys synkretistiske hovedverk Den avslørte Isis og Den Hemmelige Lære fra de akademiske presentasjonene av indisk, persisk, gresk og egyptisk mytologi og skriftkultur, gjennom verkene til Thomas Taylor, Max Müller og andre.

Representanter for de esoteriske grupperingene hevder gjerne å stå i en kontinuerlig, hemmelig tradisjon fra urgammel tid. Eksistensen av en slik sammenhengende formidling kan i utgangspunktet hverken bekreftes eller avkreftes. Det er bare mulig å konstatere at grupper og individer på gitte tidspunkter har uttrykt sin tro på kunnskapssystemer som faller innenfor definisjonen av esoterisme.

Mange av de aktuelle bevegelsene opererer selv med et omfattende anegalleri, og et detaljert nettverk av historiske forløpere. Mens tidlige religionsforskere som Max Müller i utgangspunktet avviste disse historiografiene blankt har nyere forskning gått inn på en mere krevende detaljert gransking av sannhetsinnholdet i påstandene angående de enkelte bevegelser og grupper.

Etymologi

Platon , i sin dialog Alkibiades (ca. 390 f.Kr.), bruker uttrykket TA ESO som betyr «den indre ting», og i sin dialog Theaetetus (ca. 360 f.Kr.) han bruker TA exo som betyr «utsiden ting». Aristoteles anvendt dette skillet til hans egne skrifter . Den sannsynlige første opptreden i det greske adjektivet esôterikos er i Lukian av Samosata ‘s «auksjonen av Lives», § 26 (også kalt «auksjonen av filosofiske skolen»), skrevet rundt år 166.

Begrepet esoteriske dukket først opp i engelsk i 1701 filosofiens historie med Thomas Stanley , i sin beskrivelse av mysteriet-skolen av Pythagoras , pythagoreerne var delt inn i «eksoteriske» (under opplæring), og «esoterisk» (tatt med i » indre «sirkel). Den tilsvarende substantiv «esoterisme» ble først brukt i fransk av Jacques Matter i 1828 og popularisert av Eliphas Levi i 1850-årene. Det gikk inn det engelske språket på 1880-tallet via gjerninger teosof Alfred Sinnett .

Definisjon

Blant de konkurrerende oppfatninger av hva som forener de ulike strømninger utpekt av «esoterisme» i vitenskapelig forstand, kanskje den mest innflytelsesrike er foreslått av Antoine Faivre . Hans definisjon er basert på tilstedeværelsen i disse strømmene av fire viktige egenskaper: en teori om korrespondanser , overbevisningen om at naturen er en levende enhet, behovet for formidling av elementer (slik som symboler eller visjoner) for å få tilgang til åndelig kunnskap, og en følelse av personlig omdanning når ankommer med denne kunnskapen. Til denne er lagt til to mindre avgjørende trekk. Esoterisme antyder noen ganger et ekstra element av innvielse . Til slutt, esotericists ofte antyder at det er samsvar mellom ulike religiøse tradisjoner. Det bør imidlertid understrekes at Faivre definisjon er en av flere forskjellige forståelser av de mest aktuelle bruken av begrepet.

Historie

Siden esoteriske tradisjon er ikke en enkelt tradisjon, men et stort utvalg av ofte urelaterte figurer og bevegelser, det er ingen enkel historisk tråd underliggende dem alleDen utvikling som man kunne ønske å vektlegge ved utarbeidelse en historie med esoteriske tradisjon avhenger dessuten av om esoterisme finnes i ordlisten (ikke-vitenskapelige) eller det akademiske forstand er ment.

Flere historisk bekreftet religioner understreker hemmelige eller skjulte kunnskap, og er dermed esoteriske i ordboken forstand, uten nødvendigvis å være esoteriske bevegelser i det akademiske forstand. Dermed Romerriket hadde flere mysteriereligioner som la vekt innvielsen. Noen så kristendommen, med sine ritualer for dåp, som et mysterium religion. Ingen av disse er «esoteriske» i vitenskapelig forstand. Begrepene » gnostisisme «og» gnosis «refererer til en familie av religiøse bevegelser som hevdet å ha hemmelig kunnskap (gnosis). En annen viktig bevegelse fra den antikke verden var Hermeticism eller Hermetism. Begge disse er ofte sett på som forløpere til esoteriske bevegelser i vitenskapelig forstand.

Ikke-vestlige tradisjoner kan også vise egenskaper esoteriske bevegelser. Det Ismaili muslimer også stress et skille mellom det indre og det ytre. Det antas at åndelige frelse er oppnådd ved mottakelse av «Nur» (lys) gjennom «esoteriske», er at åndelig søke etter opplysning. Ismaili Islam har også noen av de karakteristika knyttet til esoterisme som definert av Faivre, for eksempel troen på en middels åndelig sfære formidling mellom mennesker og det guddommelige. Esoteriske bevegelser i buddhismen, som faller inn under den generelle kategorien vajrayana buddhisme, ansetter esoterisk trening i Buddhas lære, gjennom bruk av symboler, mantra og hånd-gester, eller mudra. Innvielse ritualene er vanligvis gitt til studentene når de går langs disse stiene, og omsorg er tatt ikke å diskutere spesifikke ritualer til de som mangler den rette empowerment.

For å skille esoteriske strømninger primært basert på kilder fra slutten av antikken og europeisk middelalder, fra f.eks islamsk eller jødisk strømmer med lignende egenskaper, jo mer presise begrepet » vestlig esoterisme «er ofte brukt.

Vestlige esoteriske bevegelser i vitenskapelig forstand dermed har røtter i antikken og middelalderen. En viktig fase i utviklingen av vestlige esoteriske tradisjon begynner i renessansen , blant annet som et resultat av ulike forsøk på å gjenopplive slik tidligere bevegelser. Under den italienske renessansen , for eksempel, oversettere som Ficino og Pico della Mirandola vendte oppmerksomheten mot den klassiske litteraturen i nyplatonismen , og hva som var antatt å være den pre-mosaiske tradisjonen Hermeticism . Andre sysler antikken som gikk inn i blandingen av esoteriske spekulasjoner var astrologi og alkymi . Foruten slike gjenopplivet strømmer fra den sene antikken, en annen stor kilde til esoteriske spekulasjoner er Kabbalah , som ble løftet ut av sin jødiske kontekst og tilpasses en kristen ramme av mennesker som Johannes Reuchlin . Utenfor den italienske renessansen, enda en stor strøm av esoterisme ble initiert av Paracelsus , som kombinert alkymistiske og astrologiske temaer (blant andre) til et komplekst organ av doktriner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>